Det er lett å bli motløs når det er snakk om pensjon. Det snakkes om pensjonsberegninger, OTP, AFP, offentlig og privat pensjon. De mange begrepene gjør at den såkalte dørstokkmila kan virke uoverkommelig. Men slik trenger det ikke å være, mener Gunnar Birkevold i Eika.

- Pensjon kan virke vanskelig, men det er vel verdt å sette seg ned med det. Det er for sent å tenke på dette når du nærmer deg pensjonsalder. Pensjon er langsiktig sparing, sier Birkevold. 

Og så vanskelig er det heller ikke når det kommer til stykket. Du har allerede kommet langt om pensjonen din består av tre deler; folketrygd, tjenestepensjon og egen sparing. La oss starte med det første først. 

Folketrygd for alle
Folketrygden ble etablert i 1967, og danner grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. Hovedregelen er at alle som bor i Norge automatisk er medlem av folketrygden. Har du ikke jobbet, vil du få utbetalt en garantipensjon som tilsvarer det vi før kalte minstepensjon. Men alle som har deltatt i arbeidslivet, opparbeider seg rett til tilleggspensjon. Hvor stor denne blir avhenger av hvor mange år du har jobbet, og hvilken stillingsprosent og lønn du har hatt. 

Hvor mye penger utgjør så dette? Som du skjønner er det ikke noe fasitsvar. Veldig grovt sett kan vi se at de fleste vil få en pensjon på folketrygden som tilsvarer et sted mellom 40 og 50 prosent av arbeidsinntekten de hadde før de gikk av med pensjon. 
 
Tjenestepensjon i flere varianter 
I tillegg til pensjon fra folketrygden, får de fleste av oss tjenestepensjon gjennom jobben. Her finnes det to ulike løsninger, ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte ordninger.

En ytelsespensjon kjennetegnes av at utbetalingen ved pensjonsalder på 67 år er avtalt på forhånd. Jobber du i offentlig sektor, er du for eksempel sikret å få 66 prosent av lønnen din utbetalt som pensjonist - uavhengig av hva du får fra folketrygden. Lignende ordninger finnes også i private bedrifter, men de aller fleste nyansatte får nå en innskuddspensjon.

Innskuddspensjon 
Ved innskuddspensjon betaler arbeidsgiveren din hver måned en fast prosent av lønnen din til ordningen. Pengene administreres av en bank eller et forsikringsselskap, som investerer pengene for deg inntil du går av med pensjon. Hva summen blir til slutt når du trer inn i pensjonistenes rekker, avhenger derfor av hvor mye penger som er betalt inn i løpet av din yrkeskarriere, og hvordan avkastningen på dem har vært. 

Lov om tjenestepensjon sier at alle bedrifter med mer enn to ansatte må ha en tjenestepensjonsordning, og det er her forkortelsen om OTP kommer inn. OTP står for obligatorisk tjenestepensjon, og loven sier ar det må settes av minimum to prosent av lønnen til de ansatte i ordningen. Mange arbeidsgivere velger å betale mer enn det obligatoriske, og ofte velger også de ansatte selv å sette av en fast prosent av lønnen sin i pensjonsordningen. Slik blir den samlede sparingen større. 

Egen sparing?
Pensjonen fra folketrygden og arbeidsgiver tilsvarer altså et sted mellom 40 og 70 prosent av den inntekten du har i dag. Derfor anbefaler ekspertene også at du sparer litt på egenhånd. Et fast beløp i måneden, så tidlig som mulig, kan øke pensjonen din betraktelig. 

- Det er fint mulig å få den samme kjøpekraften som mens du var i arbeid, men det avhenger av hvor mye du sparer selv. Du bør tenke langsiktig og ha det samme forhold til din egen sparing i aksjer, som du har forhold til din sparing i eiendom. La denne sparingen gå sin gang og fokuser på langsiktighet, er rådet fra Birkevold. 

Hva med AFP? 
Så var det dette med AFP da. Alle får vel det?

- Nei dette gjelder kun for dem som har jobbet i en bedrift med tariffavtale, og som er tilknyttet AFP-ordningen. Det er det slett ikke alle som er, sier Birkevold. 
AFP står for avtalefestet pensjon, og er du tilknyttet ordningen kan du gå av med pensjon fra fylte 62 år. Og for å gjøre forvirringen total, er det faktisk forskjell på ordningene i privat og i offentlig sektor.

- I privat sektor er AFP blitt en tilleggspensjon. Her kan AFP tas ut selv om du fremdeles står i full jobb. Mange velger å ta den ut etter fylte 62, fordi den årlige utbetalingen da blir større. I offentlig sektor derimot er AFP en  ren tidligpensjonsordning, der du får utbetaling fra ordningen i perioden mellom 62 og 67 år, og bare dersom du faktisk slutter i jobben din, forklarer Birkevold.